Om Hugin

Om Hugin Barnevernstiltak

Respekt for individet opphever motsetningen mellom tvang og utvikling.

hr-linje
Hugin ble stiftet i juli 2001, og har forretningsadresse i Vestre Toten kommune. Bakgrunnen for at Hugin ble stiftet var en visjon om å utvikle et institusjonstilbud for ungdom som plasseres etter atferds hjemlene i Lov om Barnevernstjenester. Denne visjon var forankret i en del felles erfaringer:

•    Respekt for individet opphever motsetningen mellom tvang og utvikling.
•    Utvikling forutsetter relasjoner mellom beboerne og medarbeiderne. Det å skape en god utvikling forutsetter et nært samarbeid med foreldre og barnevernstjenesten.
•    Troverdighet, forutsigbarhet og pålitelighet fra medarbeiderne er nødvendige forutsetninger for å danne relasjoner.
•    Troverdighet, forutsigbarhet og pålitelighet fra medarbeiderne forutsetter en organisasjon som er troverdig, forutsigbar og pålitelig.
•    For at en organisasjon skal kunne være troverdig, forutsigbar og pålitelig må organisasjonen ha en struktur.

Det har siden oppstart i 2001 blitt foretatt ytterlige utvidelser av Hugins kapasitet og målgruppe, og Hugin har i dag følgende godkjenninger:

Avdeling Borstuen; 5 plasser for barn og unge av begge kjønn i alderen 13 –18(20) år, med hjemmel i Barnevernlovens §§ 4 – 4, 5.ledd, 4 – 6, 4 – 12, 4 – 24, 4 – 25 og 4 – 26.
Avdeling Fredli;  4 plasser for barn og unge av begge kjønn i alderen 13 – 18(20) år, med hjemmel i Barnevernlovens §§ 4 – 4, 5.ledd, 4 – 6, 4 – 12, 4 – 24, 4 – 25 og 4 – 26.
Avdeling Vildåsen; 4 plasser for barn og unge av begge kjønn i alderen 13 – 18(20) år, med hjemmel i Barnevernlovens §§ 4 – 4, 5.ledd, 4 – 6, 4 – 12, 4 – 24, 4 – 25 og 4 – 26.
Avdeling Fjellbo; 4 plasser for barn og unge av begge kjønn i alderen 13 –18(20) år, med hjemmel i Barnevernlovens §§ 4 – 4, 5.ledd, 4 – 6, 4 – 12, 4 – 24, 4 – 25 og 4 – 26.

Hugin barnevernstiltak har i dag rammeavtale om institusjonsplasser for vår målgruppe både med Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) og Oslo kommune.


hr-linje

Målgruppe

Hugin barneverntiltak AS retter sin virksomhet mot ungdommer (gutter og jenter) i alderen 13-20 år. Tilbudet retter seg i all vesentlig grad mot “atferdsungdommene”. Med atferdsungdom menes da de ungdommene som innfrir Barnevernlovens kriterier for plassering i institusjon etter atferds-bestemmelsene, jfr. Bvl. § 4-24, 1.ledd. Kriteriene krever at den unge har vist alvorlig eller gjentatt kriminalitet, og/eller har vist alvorlige atferdsvansker ved vedvarende misbruk av rusmidler, eller på annen måte, f. eks. ved vagabondering og/eller prostitusjon.

I de tilfeller der ungdommen selv ønsker en forlengelse av tiltaket vil man tilrettelegge for tiltak utover fylte 18 år. I hovedsak vil dette gjelde ettervern.

Plasseringene kan hjemles i bvl. §§ 4-4,5.ledd, 4-6, 4-12, 4-24, 4-25, 4-26.

Begrunnelsen for at man velger å tilby plassering etter bvl. § 4-12, er at ungdom under omsorg av det offentlige også kan ha en fremtredet atferdsproblematikk som sin hovedproblematikk. Hugin er klare på at en sammenblanding av atferds- og omsorgsproblematikk er uheldig inne på institusjon, men vi mener at så lenge en ungdom kan defineres inn i vår målgruppe, bør ikke plasseringshjemmel være et hinder for at vi skal kunne gi ungdommen et tilbud. Hugin er selvfølgelig opptatt av sammensetning av ungdomsgruppen, og vil nøye vurdere om den enkelte ungdom kan gis et adekvat tilbud. De aktuelle barnevernstjenester og det statlige fagteam vil da være med på denne vurderingen.

Begrunnelsen for at man også velger å tilby plassering etter bvl. § 4-4, 5.ledd er at man har en erfaring med at der behandlingen har vært vellykket på § 4-24, vil ofte plasseringshjemmelen bli 4-4,5.ledd etter utløpt vedtaksperiode. Vi vil derfor være et tilbud for de ungdommer som i samråd med Hugin, barneverntjenesten og/eller sine foreldre ønsker et videre institusjons- eller ettervernsopphold.

Hugin har også godkjenning for å ta imot plasseringer etter Bvl. §§ 4-6 og 4-25.  I forhold til å blande akutt- og langtidsplasseringer inne på en avdeling, er Hugin er av den oppfattning at det også her må utvises stor varsomhet, da hensynet til eksisterende beboeres “ve og vel” alltid vil være et hovedanliggende for oss.


hr-linje

Ideologi og verdistandpunkt

R  respekt
A  ansvarlighet
U  utvikling
S   samspill                                      .

= RAUS omsorg i trygge rammer

Hugin Barnevernstiltak tror at deltagelse i egen utvikling er en forutsetning for å fremme individuell vekst, og at dette best gjøres i et miljø preget av raus omsorg i trygge rammer, som igjen er preget av samspill, trivsel og utvikling. 

Et miljø preget av raus omsorg, samspill, utvikling, og trivsel er  hovedelementene i Hugin Barnevernstiltaks ideologi. Dette med bakgrunn i at behandler og ungdom skal være bevisste på sin egen påvirkning av miljøet og hverandre, og for at vi skal kunne få en helhetlig forståelse av ungdommens vansker / behov. Samt at vi skal gi ungdommen en trygg og forutsigbar hverdag, basert på omsorg, varme, struktur, samspill, mestring i dagtilbud og aktiviteter. Hugin ser nødvendigheten av å skape et rom slik at ungdommen får dannet et positivt selvbilde, får bearbeidet traumatiske opplevelser og får oppleve mestring og utvikling.

På denne bakgrunn har vi valgt ut tre overordnede verdistandpunkt, som skal være styrende for faglige aktiviteter og for de handlinger som utføres av de ansatte.

Disse er: A= respekt, B= ansvarlighet , C= utvikling  og  D = Samspill

A: Ungdommen og dennes familie behandles med respekt for sin situasjon og historie. Disse forhold omtales på en måte som ikke er nedlatende eller nedverdigende, og ungdommen skal behandles slik at personlig integritet ivaretas.

B: De ansatte ved Hugin har ansvaret for å jobbe ut i fra tiltaksplaner og handlingsplaner for den enkelte. Videre at informasjon blir formidlet til ungdommen og dennes familie på en tydelig og forståelig måte. I størst mulig grad skal ungdommen ansvarlig gjøres og være med å bestemme hvordan oppholdet skal være ut fra gitte rammer og betingelser.

C: Det skal legges til rette for utvikling for ungdommen og dens nettverk, samt tydelig formidles en tro på at beboer og dennes familie har utviklingsmuligheter.

D: En forutsetning for å starte endringsarbeid er å få til et samspill med ungdommen. Gjennom å skape en god relasjon til ungdommen, finner vi sammen med ungdommen hans / hennes ressurser, mål og utviklingsmuligheter som skal samsvare med de ytre krav som stilles (tiltaksplan / omsorgsplan). Det er også viktig med omsorgsbasen og foreldre, nettverk og innsøkende instanser ved å få til et godt samarbeid og være åpne og tydelig på våre arbeidsmetoder og behandlingsvalg.

I praksis skal vi vise respekt og innlevelse overfor ungdom, foreldre og kollegaer som handlende subjekter.

Det skal vises maksimal åpenhet og tydelighet i forhold til ungdom, foreldre og kollegaer. Dette gjelder også våre eksterne samarbeidspartnere. Vi ønsker at Hugin oppleves som transparent, troverdig og tydelig med hensyn til andres forventninger.

Et slikt helhetssyn som dette ideologiske ståsted innebærer, medfører at vi ikke vil utsette våre ungdommer for andre handlinger enn de vi ville kunne utsette oss selv for.

De overnevnte punktene vil gi oss grunnlaget for å kunne bidra til en positiv utvikling av livsbetingelsene for ungdommene, samt et personale under utvikling i forhold til ungdommenes behov.

 

Menneskesyn
Vi er opptatt av at det ikke finnes håpløse mennesker, men kun situasjoner som kan oppleves som håpløse.

Vårt menneskesyn bygger på at vi er opptatt av å se individet / ungdommen i forhold til deres utviklingshistorie og den sosiale og kulturelle konteksten de lever under.  Slik ser vi ungdommen bakenfor deres atferdsuttrykk, og får en forståelse av hvordan vi kan hjelpe dem videre. En hvert atferdsuttrykk viser en strategi for overlevelse og en opprettholdelse av en identitet. For å kunne hjelpe en ungdom videre ønsker vi å få tak i ungdommens ”prosjekt” med sin adferd, forstått som hvorfor de opplever denne adferden som hensiktsmessig i sin situasjon. Sammen med ungdommen utforsker vi andre måter å orientere seg på. For å få mulighet til å skape dette grunnlaget sammen med ungdommen forutsetter det at ungdommen blir møtt av trygge voksenpersoner, som er rause og som byr på seg selv, men som også er grensesettende og tydelige.

Vi har en grunnleggende tro på at alle mennesker bærer i seg ressurser og håp, og vi ønsker å hjelpe ungdommen med å finne og forsterke disse.  Vi fokuserer på mestringshistoriene til ungdommen og tror på individets iboende kraft til å skape et godt liv for seg og sine omgivelser ved tilrettelagt omsorg og rom for utvikling. For teori og metode se metodikk og faglig profil.


hr-linje

Målsetting

Målsetningen for et langtidsopphold ved Hugin Barnevernstiltak er å dekke ungdommens behov for omsorg, opplæring og behandling. Samt legge til rette for et meningsfylt individuelt tilpasset opplegg rundt hver enkelt ungdom som dag / skoletilbud / fritidsaktiviteter / nettverk og daglige rutiner.

Oppholdet skal sikre ungdommen muligheter for personlig utvikling, endring, modning, vekst og en meningsfylt tilværelse. Videre har vi et ønske om å gi ungdommene mestringsopplevelser gjennom sosial trening og aktiviteter.

hr-linje

Faglig profil

Vår faglige profil tar utgangspunkt i en helhetlig behandlingstilnærming med igangsetting av både emosjonelle og kognitive behandlingsprosesser.

Vi ser på behandling som den prosess som pågår når en tilbyr et menneske nye erfaringer gjennom læring, slik at deres ofte sterke negative følelser, tanker og atferd reduseres, og innslaget av mer positive, konstruktive holdninger og atferd øker.

Hugin vil gjennom sin miljøterapi tilrettelegge for at ungdommene kan få mulighet til å arbeide med sine forandrings- og utviklingsprosesser. Behandlingen er ofte rettet mot å bearbeide tilknytningshistorier, etablere positive emosjonelle relasjoner, endre tenkning, holdninger og atferd, mestre sinne og aggresjon samt innlæring av prososiale ferdigheter. Vi er også opptatt av å finne mestrings-hisoriene til ungdommen og legge til rette for at de kan starte og bygge opp et positivt selvbilde.

Institusjonens teoretiske grunnlag består av elementer fra utviklingspsykologi, kognitiv atferdsteori, sosial læringsteori, system- og nettverksteori / narrativ terapi og psykodynamisk teori.


hr-linje

Metodikk

Ideologi og teori henger sammen. Hensikten med en teori er å komme frem til mest mulige enkle og treffende beskrivelser av virkeligheten.

Hugin ønsker å benytte seg av teorier som ivaretar hele mennesket, og har et eklektisk fundament, med hovedvekt på utviklingspsykologi, kognitive adferdsteori, sosial læringsteori, system- og nettverksteori / narrativ praksis, sosialferdighetstrening og psykodynamisk teori.

Vår faglige profil tar utgangspunkt i en helhetlig behandlingstilnærming med igangsetting av både emosjonelle og kognitive behandlingsprosesser for å skape en endring med mål om en positiv utvikling. Behandling forstår vi som en prosess der en tilbyr et menneske nye erfaringer gjennom læring, slik at deres ofte sterke negative følelser, tanker og atferd reduseres, og innslaget av mer positive, konstruktive holdninger og atferd øker.

Institusjonen vil gjennom sin miljøterapi tilrettelegge for at ungdommene kan få mulighet til å arbeide med sine forandrings- og utviklingsprosesser. Behandlingen er ofte rettet mot å bearbeide tilknytningshistorier, etablere positiv emosjonell utveksling, endre tenkning, holdninger og atferd, mestre sinne og aggresjon samt innlæring av prososiale ferdigheter og en styrking av selvbildet.

Vårt teoretiske grunnlag bygger på tilknytningsteori, kognitiv atferdsteori, sosial læringsteori, utviklingspsykologi, system- og nettverksteori, narrativ praksis, traumeteori, psykodynamisk teori, affektbevisthetsteori og samt mindfulness teori.
Utviklingspsykologi sikter mot å forstå barns psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Hvor barnet utvikler seg i ulike faser. Dette kan sees ut i fra Eriksons teori om  de ulike utviklingsstadiene, og i et kognitivt perspektiv ut i fra Piaget sin faseteori. Det er mange av våre ungdommer som ikke har fått dekket sine grunnleggende behov i sin utvikling, og som derfor har flere utviklings hull, og eller utviklingstrinn de har hoppet over.

Tilknytningsteori handler først og fremst om hvordan alle barn knytter bånd til omsorgspersoner for å oppnå beskyttelse og trygghet. Det er viktig at vi har en forståelse av at barns erfaringer med situasjoner hvor tilknytningsadferd blir aktivert og danner barns opplevelser av nære omsorgspersoner.

Kognitiv atferdstilnærming anvendes systematisk hvor miljøterapeutene arbeider med ungdommens automatiske, negative tanker, som er med på å skape og opprettholde dysfunksjonelle atferdsmønstre. Målet er å hjelpe ungdommene til å identifisere uhensiktsmessige tanker og bli oppmerksom på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd.

Innen psykodynamisk tenkning baserer en seg på at mye av den mentale aktiviteten hos ungdommen skjer i det ubeviste. De ubeviste prosesser er vanskelig å få tak i, men påvirker likevel oss hele tiden, og de kan av og til skape problemer i livet. Disse problemene kan være i form av symptomer (angst, depresjon, søvnforstyrrelser, osv.) eller relasjonelle konflikter og vanskeligheter.  For å kunne hjelpe ungdommen er vi opptatt av komme i posisjon til og få et innblikk i ungdommens indre dialog.

Sosial læringsteori innebærer at ungdommen lærer i samhandling med sine omgivelser. Atferden kan reguleres av de konsekvenser man møter. Ved et bevisst og tilrettelagt miljø med klar struktur og tydelig grensesetting, og hvor ungdommen får øvet seg på nye sosiale ferdigheter, vil ungdommene kunne lære å ta ansvar for sine handlinger. Ved at miljøterapeuten i behandlingssamtaler kartlegger ungdommens behov, ressurser og drømmer, vil ungdommens ”prosjekt med adferden” komme tydeligere frem og legge grunnlag for individuelt tilrettelagt endringsarbeid.  Miljøterapeutene må fremstå som gode rollemodeller og ikke minst ha egenskaper som innlevelse og empati for å bygge opp gode relasjoner til ungdommene. Relasjon er selve grunnlaget for å kunne få til endring, samt å kunne trygge ungdommene og gi dem omsorg og forutsigbarhet.

Alle mennesker utvikles gjennom ulike trinn i sin barndom / oppvekst. Ungdommene som kommer til oss har ulike huller i sine utviklingshistorier og har mistet viktige grunnleggende forutsetninger som trygghet og forutsigbarhet og mange har ulike kognitive brister. En del ungdom regrederer og går tilbake og har en adferd som ikke er aldersadekvat i ulike perioder av oppholdet. Noen ungdommer dissosierer og er ikke til stede i sin egen kropp. Vi vil derfor alltid søke å finne bristene eller hullene for å få en forståelse av hvorfor ungdommen handler som han / hun gjør, og for å kunne danne et grunnlag for hva vi skal arbeide videre med. Vi er opptatt av å få tak i ungdommen toleransevindu for å bli klar over når ungdommen er mottakelig for utvikling og læring av nye ferdigheter (jfr. 2.5.6. Toleransevindu som metode).

Affektbevisthetsteori tar sikte på å forstå det samspillet som skjer mellom det følelsesmessige og det kognitive. Følelser/emosjoner henger sammen med vår tenkning, og ofte er vi ikke bevist sammenhengen og tror at vi handler på impuls. Ved å hjelpe ungdommen til å bli mer kjent med sine følelser og sine tanker, vil han / henne få en opplevelse av at det er letter å styre egen adferd.

Mindfulness forstått som det å få kjennskap til sin egen pust og kjenne sin egen kropp er også et viktig verktøy for å kunne få innsikt i seg selv. Det å kunne stoppe opp før aggresjon og sinne får overta, kan ofte være en hjelp til å få kontakt med tidligere vanskelige opplevelser.

System- og nettverksteori vektlegger samarbeid og helhetlig oppfølging av familie og nettverk. Ungdommens nettverk og ungdommens relasjoner blir kartlagt på et tidlig tidspunkt, samt at viktige enkeltpersoner (familie / nettverk) i ungdommens liv ivaretas med samtaler, veiledning, samvær og oppfølging, – fra særkontakt og familieterapeut ved avdelingen.

I narrativ praksis er det ikke ungdommen i seg selv som er problemet, men problemet som er problemet. I narrativ praksis er vi opptatt av ungdommens relasjon til problemet snarere hvilke feil eller mangler ungdommen har. En ungdom som blir oppfattet som vanskelig, slemt, lite empatisk osv. vil fort tenke på seg selv på samme måte. Ved eksternalisering, å sette problemet utenfor identiteten, får ungdommen en avstand til problemet og kan da betrakte det på en annen måte og bedre ta stilling til problemet, og samtidig være med på å utforske hvordan problemet påvirker ungdommen sitt liv. I dette ligger det også at vi er opptatt av å få tak i ungdommens ressurser, både indre og ytre, bygge videre på disse, og finne motivasjon til endring. Å bygge videre på mestringshistorier og finne ulike gestalter i ungdommens liv, kan gi mening i forhold til hvorfor nettopp denne ungdommen har klart seg.  Hugin har et særskilt ansvar for å koordinere arbeidet rundt ungdommen og vurdere og forstå ungdommens atferd utfra, at det som skjer på en arena kan påvirke ungdommens atferd på en annen arena.