Du er her

Vår faglige tilnærming

Faglig profil 

Vår faglige profil tar utgangspunkt i en helhetlig behandlingstilnærming med igangsetting av både emosjonelle og kognitive behandlingsprosesser.

Vi ser på behandling som den prosess som pågår når en tilbyr et menneske nye erfaringer gjennom læring, slik at deres ofte sterke negative følelser, tanker og atferd reduseres, og innslaget av mer positive, konstruktive holdninger og atferd øker.

Hugin vil gjennom sin miljøterapi tilrettelegge for at ungdommene kan få mulighet til å arbeide med sine forandrings- og utviklingsprosesser. Behandlingen er ofte rettet mot å bearbeide tilknytningshistorier, etablere positive emosjonelle relasjoner, endre tenkning, holdninger og atferd, mestre sinne og aggresjon samt innlæring av prososiale ferdigheter. Vi er også opptatt av å finne mestrings-hisoriene til ungdommen og legge til rette for at de kan starte og bygge opp et positivt selvbilde.

Institusjonens teoretiske grunnlag består av elementer fra utviklingspsykologi, kognitiv atferdsteori, sosial læringsteori, system- og nettverksteori / narrativ terapi og psykodynamisk teori.
 

Metodikk 

Ideologi og teori henger sammen. Hensikten med en teori er å komme frem til mest mulige enkle og treffende beskrivelser av virkeligheten.

Hugin ønsker å benytte seg av teorier som ivaretar hele mennesket, og har et eklektisk fundament, med hovedvekt på utviklingspsykologi, kognitive adferdsteori, sosial læringsteori, system- og nettverksteori / narrativ praksis, sosialferdighetstrening og psykodynamisk teori.

Vår faglige profil tar utgangspunkt i en helhetlig behandlingstilnærming med igangsetting av både emosjonelle og kognitive behandlingsprosesser for å skape en endring med mål om en positiv utvikling. Behandling forstår vi som en prosess der en tilbyr et menneske nye erfaringer gjennom læring, slik at deres ofte sterke negative følelser, tanker og atferd reduseres, og innslaget av mer positive, konstruktive holdninger og atferd øker.

Institusjonen vil gjennom sin miljøterapi tilrettelegge for at ungdommene kan få mulighet til å arbeide med sine forandrings- og utviklingsprosesser. Behandlingen er ofte rettet mot å bearbeide tilknytningshistorier, etablere positiv emosjonell utveksling, endre tenkning, holdninger og atferd, mestre sinne og aggresjon samt innlæring av prososiale ferdigheter og en styrking av selvbildet.

Vårt teoretiske grunnlag bygger på tilknytningsteori, kognitiv atferdsteori, sosial læringsteori, utviklingspsykologi, system- og nettverksteori, narrativ praksis, traumeteori, psykodynamisk teori, affektbevisthetsteori og samt mindfulness teori.

Utviklingspsykologi sikter mot å forstå barns psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Hvor barnet utvikler seg i ulike faser. Dette kan sees ut i fra Eriksons teori om  de ulike utviklingsstadiene, og i et kognitivt perspektiv ut i fra Piaget sin faseteori. Det er mange av våre ungdommer som ikke har fått dekket sine grunnleggende behov i sin utvikling, og som derfor har flere utviklings hull, og eller utviklingstrinn de har hoppet over.

Tilknytningsteori handler først og fremst om hvordan alle barn knytter bånd til omsorgspersoner for å oppnå beskyttelse og trygghet. Det er viktig at vi har en forståelse av at barns erfaringer med situasjoner hvor tilknytningsadferd blir aktivert og danner barns opplevelser av nære omsorgspersoner.

Kognitiv atferdstilnærming anvendes systematisk hvor miljøterapeutene arbeider med ungdommens automatiske, negative tanker, som er med på å skape og opprettholde dysfunksjonelle atferdsmønstre. Målet er å hjelpe ungdommene til å identifisere uhensiktsmessige tanker og bli oppmerksom på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd.

Innen psykodynamisk tenkning baserer en seg på at mye av den mentale aktiviteten hos ungdommen skjer i det ubeviste. De ubeviste prosesser er vanskelig å få tak i, men påvirker likevel oss hele tiden, og de kan av og til skape problemer i livet. Disse problemene kan være i form av symptomer (angst, depresjon, søvnforstyrrelser, osv.) eller relasjonelle konflikter og vanskeligheter.  For å kunne hjelpe ungdommen er vi opptatt av komme i posisjon til og få et innblikk i ungdommens indre dialog.

Sosial læringsteori innebærer at ungdommen lærer i samhandling med sine omgivelser. Atferden kan reguleres av de konsekvenser man møter. Ved et bevisst og tilrettelagt miljø med klar struktur og tydelig grensesetting, og hvor ungdommen får øvet seg på nye sosiale ferdigheter, vil ungdommene kunne lære å ta ansvar for sine handlinger. Ved at miljøterapeuten i behandlingssamtaler kartlegger ungdommens behov, ressurser og drømmer, vil ungdommens ”prosjekt med adferden” komme tydeligere frem og legge grunnlag for individuelt tilrettelagt endringsarbeid.  Miljøterapeutene må fremstå som gode rollemodeller og ikke minst ha egenskaper som innlevelse og empati for å bygge opp gode relasjoner til ungdommene. Relasjon er selve grunnlaget for å kunne få til endring, samt å kunne trygge ungdommene og gi dem omsorg og forutsigbarhet.

Alle mennesker utvikles gjennom ulike trinn i sin barndom / oppvekst. Ungdommene som kommer til oss har ulike huller i sine utviklingshistorier og har mistet viktige grunnleggende forutsetninger som trygghet og forutsigbarhet og mange har ulike kognitive brister. En del ungdom regrederer og går tilbake og har en adferd som ikke er aldersadekvat i ulike perioder av oppholdet. Noen ungdommer dissosierer og er ikke til stede i sin egen kropp. Vi vil derfor alltid søke å finne bristene eller hullene for å få en forståelse av hvorfor ungdommen handler som han / hun gjør, og for å kunne danne et grunnlag for hva vi skal arbeide videre med. Vi er opptatt av å få tak i ungdommen toleransevindu for å bli klar over når ungdommen er mottakelig for utvikling og læring av nye ferdigheter (jfr. 2.5.6. Toleransevindu som metode).

Affektbevisthetsteori tar sikte på å forstå det samspillet som skjer mellom det følelsesmessige og det kognitive. Følelser/emosjoner henger sammen med vår tenkning, og ofte er vi ikke bevist sammenhengen og tror at vi handler på impuls. Ved å hjelpe ungdommen til å bli mer kjent med sine følelser og sine tanker, vil han / henne få en opplevelse av at det er letter å styre egen adferd.

Mindfulness forstått som det å få kjennskap til sin egen pust og kjenne sin egen kropp er også et viktig verktøy for å kunne få innsikt i seg selv. Det å kunne stoppe opp før aggresjon og sinne får overta, kan ofte være en hjelp til å få kontakt med tidligere vanskelige opplevelser.

System- og nettverksteori vektlegger samarbeid og helhetlig oppfølging av familie og nettverk. Ungdommens nettverk og ungdommens relasjoner blir kartlagt på et tidlig tidspunkt, samt at viktige enkeltpersoner (familie / nettverk) i ungdommens liv ivaretas med samtaler, veiledning, samvær og oppfølging, – fra særkontakt og familieterapeut ved avdelingen.

I narrativ praksis er det ikke ungdommen i seg selv som er problemet, men problemet som er problemet. I narrativ praksis er vi opptatt av ungdommens relasjon til problemet snarere hvilke feil eller mangler ungdommen har. En ungdom som blir oppfattet som vanskelig, slemt, lite empatisk osv. vil fort tenke på seg selv på samme måte. Ved eksternalisering, å sette problemet utenfor identiteten, får ungdommen en avstand til problemet og kan da betrakte det på en annen måte og bedre ta stilling til problemet, og samtidig være med på å utforske hvordan problemet påvirker ungdommen sitt liv. I dette ligger det også at vi er opptatt av å få tak i ungdommens ressurser, både indre og ytre, bygge videre på disse, og finne motivasjon til endring. Å bygge videre på mestringshistorier og finne ulike gestalter i ungdommens liv, kan gi mening i forhold til hvorfor nettopp denne ungdommen har klart seg.  Hugin har et særskilt ansvar for å koordinere arbeidet rundt ungdommen og vurdere og forstå ungdommens atferd utfra, at det som skjer på en arena kan påvirke ungdommens atferd på en annen arena.